Oppvåkning-Bare lys og kjærlighet?

Kan håpløshet, hjelpeløshet, frustrasjon, sinne og depresjon være en del av en spirituell oppvåkning?

Svaret er Ja!

Når man går igjennom en spirituell oppvåkning skulle man kanskje tro at dette ga oss indre fred og en følelse av å bli hel.

Dette er også sant, men i prosessen som skjer inne i oss følger det også med noe som kalles “the dark night of the soul”, sjelens mørke natt.

Vi blir nådeløst tvunget til å se på våre egne mindre bra sider, bare for å tydeliggjøre at vi er et sammensurie av både bra og gode sider og egenskaper. Vi bruker vår egen frie vilje når vi velger kjærlighet eller frykt.

There is a battle between Wolves inside us all

One is evil, it is anger, jealousy, greed, resentment, lies, inferiority and ego.

The other is good, It is love, peace, joy, hope, humility, kindness, empathy and truth.

The Wolf that wins? The one you feed.

-Cherokee Proverb-

Det er lett å tenke at det er noe galt med oss fordi disse tankene kommer fordi vi har lest at oppvåkning skal gi oss “lyset” og evig lykkefølelse.

Noen opplever hypnotisk transe, med et totalt nytt syn på verden og seg selv over natta, mens like mange går gjennom en fase som tar mange år kanskje til og med mange liv..

Det som i begge tilfeller følger med er at vi blir mer oppmerksom på verden rundt oss, hvor urettferdig den er.

Det er en følelse av at øynene er åpnet og vi kan ikke lukke dem igjen. Man kan ikke se på verden som man gjorde før. Et punkt der det er ingen vei tilbake.

 Man kan føle seg hjelpeløs og overveldet fordi man har et ønske om å hjelpe, men vet ikke hvordan. Følelsene blir overveldet fordi så mye er utenfor vår kontroll, hvordan kan lille meg være til noen hjelp?

I tillegg føles det som det er bare du som ser, mens de rundt oss fortsatt sover eller- de bare bryr seg ikke.

Vi kan føle oss helt alene.

Er verden sinnsyk og du er den eneste som ikke er det?

Vi mister interesse for det som opptok oss før og hvis vi prater med andre om det, blir vi sett rart på eller de vil ikke høre og lukker ørene.

Vi kan vokse fra venner, jobben, familien og stedet vi bor, og føler oss avskåret og misforstått.

Vi kan føle en dyp ensomhet.

Vi ser tydelig hvordan mennesker manipulerer hverandre, lyver og er grådige. Vi kjenner på sinne, angst og depresjon noe som er en normal reaksjon på en urettferdig og skakkjørt verden. Man kan kalle det en sunn reaksjon på ett usunt samfunn.

Hvordan kommer vi oss igjennom dette? Vel, det finnes ingen oppskrift fordi alle er forskjellige.

Bli kjent med deg selv. Ikke vær redd for stillheten og bare være i sitt eget selskap en gang i blant. Kanskje det er nettopp da at den største klarheten kommer.

Kanskje alt egentlig begynner med oss selv og at det uansett er et bra sted å begynne. Aksepter at ting (og du), er som de er, tillate at følelsene er der, at de muligens løser seg selv når man godtar dem.

Prøv å observere uten å dømme- uten å trekkes inn i kaoset. Gjør noe for andre uten å forvente noe igjen. Ha tålmodighet og husk dette varer ikke evig. Det er bare en fase som går over. Balansere deg selv så godt du kan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.